Den 100 millioner år gamle regnskogen har 10000 forskjellige plantearter og en hel del dyr.

”Regnskogslandet” Gabon på Afrikas vestkyst ved ekvator er dekket med 75% tett tropisk regnskog og resten savanne. Landet er halvparten så stort som Frankrike. Regnskogen er trolig mellom 60 og 100 millioner år gammel og gir oss et bra bilde av hvordan vegetasjonen så ut for 15000 år siden. I regnskogen finnes det over 10000 forskjellige plantearter.

Gabons kyst med viker og sumpområder er rik på marint liv, fremfor alt er det her havskilpaddene legger egg. Selv knølhvalen liker seg riktig så godt ved kysten i juli til midten på september. Landets østlige deler domineres av et bredt innlandsplatå, hvor elven Ogooué og dens bielver har skåret ut bassenger og daler. Det høyeste fjell på dette platået er Mont Iboundji (972 moh.).

1,4 millioner innbyggere med folkegrupper som fanf, eshira, mbede, myéné og okandé.
I Gabon finnes det til og med pygmeer. Hvor mange vet man ikke, men trolig et par tusen. De lever et tradisjonelt jakt-samlerliv dypt inne i regnskogen. Av befolkningen er 60% kristne, resten er muslimer og tilhengere av naturreligioner. Det offisielle språket er fransk.

Det er 13 nasjonalparker, masse aper og andre spennende dyr.
Her finner man et stort antall primater, som lavlandsgorilla, sjimpanser, bavian, mandrill og svarte kolubusaper. Under tørketiden kan man iblant se ”tropper” med 1000 mandriller og bavianer forflytte seg sammen. I landet finnes også den noe mindre og mørkere skogselefanten, som iblant kan sees nede på strendene.

”Datesugne” knølhvalar og tunge havskilpadder.
Fra juli til oktober kan opp til 1000 hvaler befinne seg her for forplantning. På strendene kan man også se Leatherback havskilpadder som kan bli opp til 190 cm lange og Loggerhead havskilpadder. Med denne kysten, regnskog og savanne finnes, for de fleste ukjent, et rikt fugleliv på ca. 700 arter, og landet holder sakte på å forvandles til en toppdestinasjon for fuglekikkere.

Pygmeene var Gabons første innbyggere.
Man har funnet rester av pygmeer fra 11000 år f Kr. De tidigste kjente innbyggere i nåværende Gabon var ulike bantugrupper. De vandret inn i området først og fremst for å unngå forfølgelse og på jakt etter nytt land. Gabons første europeiske besøkere var portugisiske handelsmenn som etablerte seg på 1400-tallet. Kysten ble senere et sentrum for slavehandel i området. Hollendere, engelskmenn og franskmenn etablerte seg kort tid etter. Portugiserne navngav landet etter det portugisiske ordet gabao, et klesplagg som påminte om den store Komoelvens utløp. Frankrike skaffet seg en sterk stilling i området gjennom å skrive flere handelsavtaler med lokale høvdinger i kystområdene under 1800-tallet. Frankrike administrerte Gabon fra 1903, tross at man hadde okkupert området allerede i 1885. I 1910 ble Gabon et av de fire territorier som utgjorde Franske Ekvatorial Guinea. Denne føderasjonen ble oppløst i 1959. Landet ble selvstendig i 1960 og 1967 ble Omar Bongo president og har vært landets dominerende politiske person siden da. I byen Lambarene bodde Albert Schweitzer som i 1954 fikk Nobels fredspris. Ssykehuset som bærer hans navn har historiske spår av denne berømte legen.